av Svein J. Sandal
Tirsdag 24. mai var det fjelltur igjen og turleder Leif Hitland møtte deltakerne ved en parkeringsplass ved Jordalsvegen, nesten helt inderst
i Jordalen. Her inne hersket det fred og idyll denne fine vårdagen, bare et par kilometer etter at vi tok av fra den tett traffikerte og støyende motorveien fra Bergen. Grønne bøer og fin beitemark skrånet ned fra fjellesidene
og spredd i hesteskoform innerst i dalen lå det fine hus og trivelige tun. På flere av husene er det rene kunstverk av tørrmurt naturstein i gavlene. Fem av gårdsbrukene er fremdeles i bruk og de frodige bøene virket velstelte
og ryddige.
Fra den lille og fredelige grenda fulgte vi først en gårdsvei før vi kom ut i terrenget og inn på en god sætersti. Opp gjennom de bratte liene var det atskillige
sauer som beitet og vi kunne også konstantere at den utrydningstruede gjøken synes å trives godt i dette landskapet.
Vel fremme på den restaurerte husmannsplassen "Stallane" som ligger
på en hylle høgt over dalbotnen kunne vi nyte et vidt utsyn over den grønne dalen og Jordalsvannet som blinket i solskinnet. Etter at det ble igangsatt et omfattende restaureringsarbeid 1992, er de tørrmurte bygningene og tunet satt
i stand og forteller historien om hvorledes folk bodde og livnærte seg her oppe. Turlederen fortalte litt om historien til husmannsplassen. I dag er dette et poulært turmål for både store og små, men helt frem til 1956 bodde det
folk fast her. Barna må ha hatt litt av en skolevei. Etter matpausen og det obligatoriske gruppebildet, tok vi fatt på hjemturen.
På nedturen fulgte vi en annen sti ned igjen og som var atskillig
brattere enn den vi hadde fulgt på oppturen. Vi visste at turlederen var tidligere kretsmester i friidrett og turn, men valg av trase nedover igjen tydet på at heller ikke alpinsporten var ukjent for ham. Det gikk likevel forholdsvis greitt, et
sted var det likevel nødvendig å holde seg i noen tau for å være på den sikre siden, men stien bød på fine naturopplevelser som var vell verdt å få med seg. Underveis gjorde vi også en avstikker
til den grønne og idyliske Vindalen, der skipsreder Wallem etter krigen drev hønseri i stor stil. Lenger oppe i høyden i det bratte terrenget kunne vi skimte restene etter en forholdsvis stor hoppbakke, som gode nordmenn brukte under krigen
da det var forbundet å drive idrett i egen regi.
Stor takk til turleder Leif Hitland for et fin tur og interessant orientering om folk og landskap. Her til Jordalen vil vi gjerne komme oftere. På gjensyn!